Lørdag 5. januar blir det fyr i alle ovner og lys i alle vinduer når Simenstad gard inviterer til nyttårsball. Her får du oppleve den ekte balltradisjonen hvor serveringen, musikken og omgivelsene er slik det var i ballenes storhetstid på Hedmarken.
Mjøsgårdene er skapt for selskapelighet, og det er i dette miljøet ballene hører hjem
–I årevis har jeg hatt lyst til å gjenoppta tradisjonen med storgårdsball, helt siden jeg kom til gards, forteller Brit. Hun har lang erfaring som vertinne og arrangør av konserter og selskapeligheter hjemme på gården i Alf Prøysens Prøysens rike og er kjent for sine mat- og kulturarrangementer i de staselige bygningene fra slutten av 1700- tallet. Med levende musikk av «Hollos etterfølgere», var alle forutsetninger til stede for å kunne invitere gjester til storgårdsball i de vakre stuene og salene på Simenstad. I år åpner Brit og familien hele anlegget første lørdagen etter nyttår, for tredje år på rad.
Stuer og saler på Simenstad
Bygningene på gården er spesielt egnet for store selskaper. Her kan det dekkes til 80 personer. Hovedbygningen fra 1775 har festsal i andre etasje. I første etasje er det flere stuer i forskjellige stilperioder hvor gjestene kan nyte kaffe og en Braastad etter middagen. Storstua har fortsatt den opprinnelige malingen fra rundt 1790, og vertskapet er glad for at tidligere generasjoner har tatt så god vare på interiøret i alle stasrommene på Simenstad.
I føderådsbygningen fra rundt 1790, som ligger vinkelrett på hovedhuset, er rommene vakkert dekorert av dekorasjonsmalerne Larsen og Anders Rud som malte her på 1860-1870-tallet. Her er de fleste malingsteknikker representert, både sjablongmaling, strekdekor, ådring og marmorering av ypperste kvalitet.
Det er god plass til å svinge seg i «Rosasalen», prismekroner og tidsriktige gardiner. Det fyres i alle etasjeovner og husene er klargjort for fest. I slike vakre og autentiske omgivelser er det lett å la seg henføre og bli med på en tidsreise tilbake til gamle dagers storgårdsball med historisk sus.
Balltradisjoner fra 1800-tallet
– Ole Hersougs erindringer nedtegnet i boka «Fedrenegården» (Aschehoug, 1932) har vært en nyttig kilde. Han beskriver livet på Hersoug i Ringsaker på slutten av 1800-tallet, og også tradisjonene rundt julefeiringen og storgårdsball, forteller Brit.
Balltradisjonen med turdanser og egen musikkgenre har aner fra Frankrike, Tyskland og England. I Hersougs erindringer får vi høre om selskakstradisjonene. «Ballet begynte ved 5-6 tiden og var sjelden slutt for samme tid om morgenen, så vi rakk adskillig» skriver Hersoug.
Ved store ball var det vanligvis «enkel traktering» slik at man kunne be mange. «Kaffe og kaker da vi kom, senere skårne smørbrød, og ved private baller dessert lengre ut på natten. Av spirituosa bruktes lenge utover ferdiglaget punsj til herrene og bisp til damene.» På Simenstad disker Brit selvfølgelig opp med en punsj og fem retters middag og stort dessertbord inspirert av Hanna Winsens og Henriette Schønberg-Erken.- I gamle dager hørte det med å by på dessertbord etter noen timer med sans. Vertinne Brit, som er kjent for sin dessertinteresse, slår på stortromma når Minst tolv forskjellige slag blir det i år også, sier vertinne Brit.
Flere generasjoner samles
– Noe jeg synes er ekstra morsomt er at også ungdommen melder seg på nyttårsballet, og er med og danser. Alle har tatt fram finstasen: den lange kjolen som sjelden blir brukt, noen har sydd seg ballkjole i historisk stil, andre tar på seg bunaden. Det eneste kriteriet jeg setter er at de lar stilettene bli hjemme for å skåne de gamle gulvene, smiler Brit.
Da vertinne Brit Skurdal Braastad fikk en henvendelse fra et musikkensemble om å få spille til dans i forbindelse med ball, var hun ikke vanskelig å be. Endelig kunne drømmen om å arrangere ball i salen på Simenstad realiseres.
Polonese og dans
Ensemblet «Hollos etterfølgere», som består av ni dyktige musikanter, spiller dansemusikk av inspirert av fiolinisten, komponisten og ensemblelederen Lars Hollo (1826-1902) fra Ringsaker. Hollos var meget populær i storgårds- og embetsmannsmiljøet på Hedmarken fra midten av 1800-tallet og utover. «Hollos etterfølgere» sørger for å holde tradisjonen levende.
Alle ball ble i følge Ole Hersougs erindinger åpnet med polonese etterfulgt av runddans og fransese. Deretter danset man ulike runddanser - vals, polka, galopp, masurka og reinleder hele kvelden. Etter maten ble det danset figaro etterfulgt av fransese, lanciers og runddanser igjen, før ballet ble avsluttet med en vals. Under Nyttårsballet på Simenstad, blir vi kjent med denne tradisjonen, men de profesjonelle musikerne som spiller til dans byr på et repertoar som frister alle i forsamlingen. Dansegulvet er stadig fullt!
Simenstad skapt for ball
– Det er fantastisk å kunne ta i bruk rommene på Simenstad til det de var laget for, nemlig dans og selskapeligheter. Nyttårsballet har blitt akkurat så stemningsfylt som jeg så for meg da jeg drømte om det for tretti år siden. Feststemte folk i finstasen kommer fra hele Norge, og noen har også blitt faste gjester. Jeg gleder meg stort over at vi har klart å blåse liv i balltradisjonen. Under nyttårsballet vi kan hente fram alt det beste en gammel storgård kan by på, sier Brit.
Vil du lese mer om Nyttårsballet på Simenstad? Les artikkel i magasinet «Norske Hjem» utgave 5 – 2018.
