Noen er mer opptatte av julen enn andre. De tenker på jul allerede fra september og spiller julemusikk fra 1. november. De gleder seg til kakebakst, brødbakst, gaveinnpakking, sølvpuss, kjøttrullaging og julestri døgnet rundt. Slik som undertegnede for eksempel. Min unnskyldning er at vi her på gården alltid har et stort julemarked den siste helgen før 1. advent. Innen 24. november, må all utendørspynt og vinduspynt være på plass. Det vil si grangirlandere, granbuer, stjerner, ca 100 juletrær og andre elementer som skaper julestemning det nesten er til å gråte av. Julemarkedet i seg selv ble til fordi jeg er så glad i julen og fordi jeg syntes stedet passet så godt til det, men den _egentlige_ grunnen er selvfølgelig at jeg ville forsikre meg om at gården var ferdig julepyntet innen 1. advent! Det blir den nå!
Så fort julemarkedet er overstått, venter øvrige advents- og juleforberedelser innendørs. Til tross for at vi har 10 (ja, du leste riktig) juletrær inne og at jeg starter så tidlig som jeg gjør, er jeg veldig for den gammeldagse, norske julen med forberedelser frem til julaften, adventstid og pynting av trær først 22. og 23. desember. Jeg har notert at trenden, også her til lands, går i retning av amerikanske tradisjoner, med pynting av trær tidlig i desember og utkasting av det samme treet tidlig i romjulen. Det skjer ikke her. Den ordentlige julen starter på kvelden lille julaften og er ikke ferdig før 20. dag jul.
Skulle det utrolige skje at jeg hadde vært ferdig med gjøremålslisten, som er på mangfoldige A4-sider, _før_ lille julaften; da hadde jeg funnet mer å gjøre. Sitter man klar og venter på julen _før_ lille julaften ("jeg er ferdig til jul, jeg"), ja da vil jeg faktisk påstå at man har gjort for lite. Det er ALLTID mer å gjøre! Lag noen flere karameller, polkagriser, glassér frukt, lag enda en krans, bak flere brød, ha enda et juleverksted! Det er et hav av muligheter! Og hvis du nå tror at hele førjulstiden i huset hos oss går med til stress, kaos og utrivelige dager på grunn av så mange gjøremål, så tar du faktisk feil. Det legges også stor vekt på kos. Det tennes lys i hver krok og hver krik (jeg har alltid lurt på hva krik er, men det er altså en avkrok eller et hjørne… jeg har lys der også), vi tenner i peisen, vi spiller julemusikk (selvsagt!), vi tjuvsmaker på julebaksten, spiser clementiner fra vi står opp til vi legger oss, har gjester som også elsker førjulstiden og gleder oss til jul! For det er jo dét adventstiden første og fremst handler om; -å gleder seg til jul! Litt stress forekommer selvagt, men det er bare hvis jeg ikke er i rute og må ta for mange hensyn til ting og aktiviteter som ikke har med julen å gjøre. Det kan da ikke være nødvendig å legge utenomjulske ting til desember!
I kjelleren har vi en enorm, eldgammel steinklesrulle som det i sin tid sikkert måtte 5 personer til for å håndtere. Det var da det var en hel armé med ansatte på gården. Kokker, stuepiker, gartnere, hushjelper… nå må vi pent klare oss selv. Jeg tenker hvert år at jeg skal sveive rulla i gang til de 32 dukene og 250 serviettene som skal presses til jul, men slår det like fort fra meg. Etter å strøket servietter med strykejern og rullet de store dukene med ei lita klesrulle i årevis, har jeg nå bestemt meg for; aldri mer! I år kryper jeg til korset og leverer dukene til rens! Jeg skal levere de til rens og hente dem skinnende rene, ferdig presset og pakket pent sammen. Jeg skal legge dem i lintøyskapet, legge en grankvist oppå så de dufter granbar når de tas ut og ta dem frem når de skal brukes. Vel anvendte penger, tenker jeg. Og tenk tiden jeg sparer som jeg kan bruke på andre gjøremål! Serviettene skal jeg fortsatt stryke selv. Et sted går liksom grensen.
Når alt som skal strykes er strøket, sølv, kobber og messing er pusset, alt av bakst, patéer, puddinger, desserter, oster, marmelader, kjøttpålegg og konfekt er laget, gaver er pakket inn, all pynt er på plass, de ti trærne er pyntet, pepperkakehuset står på plassen sin, det er granbar overalt, det lukter jul i hele huset, juleskinka står til kok, det gamle håndbroderte sengetøyet er lagt på alle senger og taft- og fløyelskjolene henger klare; ja, da kan julen komme. Da er det lille julaftens kveld og jeg kan sette meg ned med et glass portvin og Skafferiets frukt- og nøttebrød med stilton og fikenmarmelade. Da senker roen seg og endelig, _endelig_ er julen her!
Akkurat da ser jeg at vinduene der jeg sitter ikke har blitt vasket. Vel, da er det for sent. For nå er det jul! For jul, det blir det åkkesom!