• mjosgardene@gmail.com

Spektakulær åpningsmiddag på Simenstad 28. juni kl 18!

Oppdatert: 3. juni 2019


Rabarbradronninga Brit dekker langbord til 100 ute på gårdens fineste sted og bordet fylles med mange retter fra det fargerike og smakfulle Simenstadkjøkkenet. Bli med og nyt "Sankerens gjestebud" med ville vekster fra hamnehagen, rådyr fra Simenstadhøgda og det som vokser i urte-og kjøkkenhagen.




Simenstad gard er kjent for grønn gourmet; mat som er fargerik, sunn og overraskende. Nå overrasker kjøkkenet enda mer ved å by på festmiddag med ville vekster fra Simenstadhagen og dyregarden. Det er sjelden kost, selv på Mjøsgårdene!


Under åpningsmiddagen for Sommer på Mjøsgårdene 28. juni, gjør vi ville vekster til festmat, eksklusiv mat med råvarer som er ureist. Kunne vi sendt gjestene ut på beite, så kunne vi tatt en anna pris, for det er en stor, stor sak å høste ville vekster. Mye handarbeid og tankearbeid ligger bak, herav eksklusiviteten. Spesielt om våren har en det ofte så travelt med andre ting og kan ikke alltid kaste det en driver med for å begynne å sanke.


Råstoff fra naturen er gratis, uformelt og uforpliktende. I hvert fall i Norge som har allemannsretten. Utlendinger som kommer hit er imponert over at vi bare kan gå ut i skogen og plukke det vi vil, og at skogen ikke en gang er inngjerdet. Øst-europeere som kommer forundrer seg over at vi ikke plukker all den fine soppen. Hvorfor høster vi ikke mer av det som er rundt oss, vi som bor midt i matfatet?


Innlandet har hatt et jordbrukssystem som tidligere var basert på husmannsplasser. I de små stuene var lite mat, og hvorfor brukte de ikke mer av det som naturen ga? Alf Prøysen forteller at de fylte krukker med tyttebær og blåbær, men brennesla gikk i grisematgryta. «Vi et itte opp for kua», var et uttrykk.


Nå kan det hende at husmannskjerringa måtte spe på med det hun fant, men det var et fattigdomsstempel og ikke noe hun prata høgt om. Derfor har vi dårlig med kilder på dette. Mangt i hamnehagen kan passe både for dyr og mennesker. Om en ikke vil eta opp for kua, kan en «eta ved sida tå kua». I nødsår måtte de det, og her kan det være noe av forklaringa på den dårlige statusen ville vekster har hatt. Det blir forbundet med fattigdom og krisemat. Krisematstempelet har ødelagt mye for ville vekster. De som opplevde krigen, ville ikke senere ha det som de måttet ty til den gangen. Prøysen skildrer husmannskjerringene som står ute ved skigarden og rører i grisematgryta. Brennesle og forskjellig grønt blir hatt opp i gryta, og dyra fikk i seg næring menneskene også kunne trengt.


Vi tror at folk brukte så mye urter i gamle dager. Hva er nå gamle dager? La oss si Alf Prøysens barndom. Han var fødd i 1914. Begrepet vitaminer er bare 100 år gammelt, men om ordet ikke fantes, å en tro at folk hadde en viss formening om hva som gjorde dem godt.

Karvekålsuppe ble brukt. Dette er en rett som har høg status i dag, for det å finne karvekål er en stor jobb. Hverken karvekålsuppe eller brenneslesuppe blir etter mitt skjønn godt uten fløte. Hadde de rå til å ha i det husmannskjerringene?

Er karene mer skeptisk til alternativ mat enn kvinner? Som småjente laga Margit, som arbeider hos meg, karvekålsuppe til far sin, en bonde i Hallingdal. «Å slags suppe har du laga nå?», spurte han. Margit prøvde å si at det var spinatsuppe, men det beit han ikke på.


Sanking er mye arbeid. Største utfordringa er at det må gjøres akkurat på den dagen, eller de dagene råvara er der. På butikken får du alt du trenger til enhver tid året rundt. Sanke på butikken krever mindre innsats, men penger. Skal en sanke fra naturen, må en ta naturen slik den er, og det er forskjell fra år til år. Må passe på der og da. En kan ikke planlegge en moltetur i oktober.


Det første som kommer om våren er alltid det det beste, det mest næringsrike. Jeg hørte ei historie fra en bonde som dreiv med hjort. Hjorten kunne lukte seg fram til hva som var første slåtten, andre slåtte og tredje slåtten. Hjorten gikk rett bort til 1. slåtten. Kua er kjent for å ta det beste først og vet godt hvor det beste graset er. Det første som kommer om våren er det mest næring i. Hvorfor er det lamming samtidig med at det spirer og graset vokser? Får en ut lamma ut på et jorde der de første skudda har kommet, får lamma det bra. Alle som driver med dyr vet at første grasslåtten er det mest verdifulle og mest smaksrike foret.


Urtehager hadde de i vikingtida. Kvann var mye verdt som medisinplante fordi det var bra for det meste. Å gi bort ei kvannrot var ei stor gave. Urter og ville vekster blir forbundet med trolldom. Hvis du var ute og sanka, kunne du bli mistenkeliggjort.


Trolig vil åpningsmiddagen på Simenstad inspirere mange til å gå ut å sanke, ja til og med kunne sanke der en bor?


Meld deg på her!



191 visninger

For bestilling, kontakt hver gård direkte.

For spørsmål om nettverket Mjøsgårdene, kontakt styreleder Brit Skurdal Braastad på brit@simenstadgard.no

  • Facebook Basic Black
  • Black Instagram Icon